Vårlykke

Solstråler som trenger seg inn gjennom vinduene, snø som smelter og lys. Mye lys. Lys og vann. En god stol med saueskinn på verandaen. En kopp kruttsterk kaffe. Glade unger som klatrer i trær, og som spar vekk snø. Små bekker som sildrer med smeltevann. Sort jord, med små frø, som spirer. Ivrige barnehender putter

Skam

Jeg skammer meg. Denne følelsen av skyld for noe som er flaut og unevnelig. En klam følelse av å ha gjort noe galt. Jeg vet helt ærlig ikke hva det gale er, men noe må det være, jeg har tross alt blitt syk, arbeidsufør og endt opp med en diagnose som bare settes på «hysteriske

Hvileplass

Stor stor glede, utesofaen min fra IKEA har kommet. Ligger i flate pakker i gangen. Og utstyrt med en ny ergonomisk drill fra Bosch vurderer jeg seriøst å starte med montering. Noen burde komme og holde meg igjen, virketrangen er nok større enn fornuften. Hvis ikke blir det nok særdeles god bruk for sofaen etterpå,

Hva jeg viser deg

Det er klart det ser trivelig og fritt ut, når jeg lunsjer ute – midt på dagen, sammen med en venninne eller to. Det som ikke synes er at jeg resten av uka, eller måneden for den del, spiser lunsjen min hjemme – mutters alene. Tusler rundt inne, mellom sofaen og senga. En klesvask som

Vindu mot verden

Å akseptere at jeg ikke fungerer som før er tøft. Jeg ser jeg går glipp av mye, og jeg skulle gjerne deltatt. Istedenfor lever jeg livet på hjemmebanen, hvor nettet fungerer som et vindu mot verden. Jeg merker jeg har mindre å gi enn før, når jeg en sjelden gang snakker med venner. Det skjer

Livet på hjemmebanen

Det sies at det er en tid for alt